Generelt sett har forskjellig utstyr forskjellige motortyper og forskjellige bruksmiljøer, så det er mange typer og hastigheter av motorer. I produksjon av sement, silikatprodukter, nye byggematerialer, ildfaste materialer, gjødsel, svarte og ikke-jernholdige metaller, glass og keramikk, brukes ofte kulemøller. Så hva slags motor bør velges for kulemøller? Det er hovedsakelig følgende serier.
Den første erasynkron motors. Bortsett fra små kulemøller som bruker squirrel cage-motorer til kjøring, bruker de fleste små og mellomstore kulemøller trefaset vikling asynkronmotorer for kjøring. Den største ulempen med asynkronmotorer ved kulemølledrift er at de er enkle og billige, har tilstrekkelig startmoment, kan starte kulemøllen direkte, og styres ved å koble seriemotstanden til rotorviklingen. Den andre er synkronmotorer. Det finnes to typer motorer for å drive kulemøller, nemlig generelle synkronmotorer med lavt startmoment og store lavhastighets synkronmotorer med høyt dreiemomentfor kulemøller. Den siste erinduksjon synkron motor. Den har følgende fordeler: den har fordelene med stort startmoment, men liten startstrøm når du starter, og har fordelen av avansert effektfaktor enn synkronmotor når du arbeider, og løser dermed problemet med treghetskompensasjon av sementanleggets kraftnett. Ulempen er at produksjonen er komplisert og prisen er dyr, men induksjonssynkronmotoren har en lovende fremtid som transmisjonsmotor for stor kulemøllemotor.
Ved valg av kulemøllemotor, i tillegg til å ta i betraktning de ovennevnte motoregenskapene, må initialinvesteringen og driftskostnadene tas i betraktning. Vurder motortypen til annet utstyr i sementanlegget, det vil si kraftfaktoren til strømforsyningsnettverket til hele anlegget. Ved fastsettelse av merkespenningen bør transformatorstatusen til kraftnettet i området hvor sementverket ligger og størrelsen på kraftnettets kapasitet vurderes. Motoren bør identifiseres i samsvar med den mekaniske overføringsplanen til kulemøllen, og de mekaniske produksjonsbetingelsene for retardasjonsmekanismen bør vurderes ved evaluering.